Rutts tankespinn og ME-nyheter

Det meste av det siste innen biomedisinsk forskning på ME

Hva skulle jeg gjort?

Hvis jeg ikke hadde hatt en mann som «as we speak» tar seg fri fra jobb for å kjøre til Lillestrøm og henter medisiner til meg? Hva skulle jeg gjort hvis jeg ikke hadde hatt en mann som handler mat, gummistøvler til barna, kjører og henter på fritidsaktiviteter, ringer til tollvesenet, purrer på NAV, kjører/er med meg til leger både i inn-og utland, drar fra jobb1 til jobb2 og rett på foreldremøte? En som følger med meg på mine opp- og nedturer og gjør at jeg føler meg verdsatt hver dag. Min mann lever løftet om i_godt_og_vondt ut i praksis og jeg er takknemlig fra det innerste inne i meg.

12 responses to “Hva skulle jeg gjort?

  1. Cathrine 02.09.09, kl. 11:21

    Har han en bror? 😀

    Snart blir du frisk, vet du…. da får du dulle masse med ham!
    Hils til Supermann 🙂

  2. Rutt 02.09.09, kl. 11:45

    Heisann Cathrine
    Redd for at det ikke er noe bror å hente her 😀 he, he
    Han har myye til gode når jeg blir frisk, helt klart!
    Hilsen Lois Lane (dama til supermann ;-))

  3. hopeful 02.09.09, kl. 17:51

    Ja, hva skulle vi gjort uten støtte på hjemmefronten. Høres igrunnen ut som mannen min, jeg lo og viste ham innlegget ditt isted: «Se her, noen har skrevet om DEG,sa jeg».

    Ta vare på mannen din – og deg selv!

    Nå blir vi snart friske,vet du!

    mvh hopeful

    • Rutt 02.09.09, kl. 17:59

      Hallo hopeful!
      Så herlig å høre at du også har god støtte hjemme! Nå ble jeg glad 🙂
      Det blir mye for dem nå, de får se på det som en investering til når vi blir friske 😉
      Ønsker deg gode dager, hopeful!
      Klem

  4. Rosa 04.09.09, kl. 08:59

    Ja, hva skulle en gjort uten den støtten og hjelpen en har fra omgivelsene. Det er godt når en har sånn støtte og dere vet å sette pris på hverandre:) Har vert slik her også, men så har det gått litt galt etter hvert, som det kanskje oftere gjør når en er syk over så lang tid. Heldigvis er ungene store nå da, men er veldig glad og takknemlig for at han dro mye av lasset da de var mindre, og det vet han.
    Tenker på de som er alene også, eller alene med barn. Det er beintøft for alle, for de som er alene må det være.. ja..ubeskrivelig til tider kan jeg tenke meg. Det er vanskelig å få bli stabil og bedre om en ikke har tilstrekkelig avlastning og hjelp, og det er langt fra alle som får det dessverre. Vi har hatt litt hjelp de siste årene, skulle ønske jeg visste om mulighetene og turde be om den praktiske hjelpen langt tidligere. Det røyner så på familieliv og parforhold, så i lengden kan det være vanskelig.

  5. Rutt 04.09.09, kl. 10:36

    Det har jeg tenkt på mange ganger, Rosa. Det er jo tøft og være aleneforeldre når man er frisk, hvordan er det er når man er så syk at man må sloss for tilværelsen hver dag? Rett og slett beundringsverdig!
    Godt å høre at du hadde mye hjelp fra din mann når barna var små. Par-forholdet blir definitivt satt på prøve ved langvarig sykdom, en kjempe stor utfordring!
    Også er det dette med å tørre å spørre om hjelp fra omgivelsene da.. Og klare å innse at man faktisk trenger denne hjelpen for å bli friskere – det er en lang prosess, for de fleste av oss tror jeg.
    Ha en fin dag, Rosa 🙂
    Klem

  6. Mona 06.09.09, kl. 00:02

    Hei!!

    Sååå utrolig godt å høre at du har en så god støtte og trygghet i mannen din!!!! Det er jo helst sånn det skal være! 🙂 🙂

    Det er virkelig en prøvelse å leve med denne tilstanden, og det er helt forferdelig å ikke få den støtten og forståelsen man trenger…. Der har jeg dyrekjøpt erfaring desverre, på hvordan det er når empatien for hva man går igjennom ikke er tilstede hos ektefellen 😦 😦
    Jeg ble til de grader sviktet av mannen i den verst tenkelige fasen i mitt liv…. (han forsvant ut 1. april, 3 uker etterpå fikk jeg ME- diagnosen. Han skal allerede bli pappa i februar igjen… need I say more?…)
    Nå står jeg alene med to små unger, får selvfølgelig beskyldninger mot meg på at jeg ikke er skikket som mor fordi jeg har ME… Og sitter nå bare å venter på stevning i posten og rettsak… Hjelper ikke akkurat på formen…. Men han skal rett og slett ikke få gleden av å knekke meg… Har en helt utrolig fantastisk støtte i foreldre og venner… Og det er i sånne faser man virkelig ser hvem som er reelle venner, på godt og vondt…. 😦 😦

    Det å pleie et forhold og kjærligheten er så viktig når man lever i en krise.. Vi greide det ikke… Så husk på dere ektefeller/ pårørende der ute; Vi vil såååå veldig gjerne ta del i det dagligdagse livet i fullt monn, men vi er dessverre ikke i stand til å gi så mye av oss selv følelsesmessig og fysisk til enhver tid.. Men vi trenger din støtte!!!!! 🙂 🙂

    Hmm, dette ble visst litt vanskeligere å formidle enn jeg trodde… Har så mye mer jeg vil formidle, men klarer ikke å uttrykke det skriftlig gitt…. :0)

    Klem Mona!!!

    • Rutt 06.09.09, kl. 07:39

      Hei Mona!
      Tusen takk for kommentar! Du forteller en sår, men på mange måter viktig historie. Den er viktig for oss som er syke, setter ting i perspektiv og hjelper oss til å se verdien i at vi har et støtteapparat i ektefelle, familie og venner. Og den er viktig for de rundt oss, vi vil jo bare fortsette med livet, leve det sammen med de vi er glad i, men klarer ikke på den måten vi egentlig vil. En stor sorg, og vi trenger virkelig støtte og forståelse for at det det er greit på tross av.
      Vondt å høre at mannen din sviktet deg når du trengte han som mest, og veldig bra at du har god støtte i familie og venner! Som Rosa også snakker om over her, er det så viktig å benytte seg av dette – det trenger du! Du er jo i en ekstrem tøff situasjon!
      Jeg ønsker deg alt godt og sender mange varme tanker til deg, Mona!
      Håper jeg ser deg snart igjen 🙂
      Klem Rutt

  7. Mona 06.09.09, kl. 13:20

    Hei igjen, Rutt!!!

    Tusen takk for gode ord!!! Ja, jeg står i en forferdelig tøff situasjon (mye mer galskap i saken enn bare at jeg har ME, men kan jo ikke brette ut det på nettet 🙂 )
    MEN… Jeg har samtidig funnet en helt utrolig styrke i meg selv som jeg nesten ikke ante at jeg hadde!!! Og jeg ser jo nå i ettertid at energisluket mitt gikk til irritasjon og frustrasjon over manglende empati og lite hjelp i det dagligdagse fra X-mannen… Jeg og ungene har fått det MYE bedre uten han. Jeg har en mindre å bruke tid/energi på… Jeg kan legge opp dagen min helt og holdent slik jeg selv ønsker det og det har faktisk gjort godt 🙂 Jeg er så heldig at jeg ikke er kjempehardt rammet og har fått beskjed av Dr.Meirleir at jeg skal ha gode sjangser til å bli helt bra igjen… Venter på behandlingsplan….

    Jeg føler at jeg er i ferd med å finne igjen til litt av det som var meg.. Jeg er gradvis på vei tilbake til livet 🙂 Bare det å få en bekreftelse på at det var ME jeg hadde gjorde rett og slett godt… Det er jo helt fælt å si det, men endelig fikk alle de som har tvilt på meg se at det var en grunn til at jeg faktisk ble så sliten, lat, daff, sovende, tiltaksløs og ikke minst deprimert (for det må man jo være når man er sånn…. ;( GRRRRR… ) Det var så deilig å få bekreftelse på at det var kroppen min det var no galt med og IKKE huet.. Noe jeg har bedyret i mange år… Når jeg ser tilbake tror jeg at jeg har hatt dette siden jeg var 13-14 år…Så sånn ca halve livet mitt har jeg følt at jeg har gått for halv maskin… Aldri følt meg helt på topp, alltid litt småsyk…

    Nå går jeg inn i en ny epoke i livet mitt, jeg skal bli frisk!!! 🙂 🙂 Jeg skal leve livet til fulle, jeg skal kunne gi ungene mine full oppmerksomhet som de virkelig fortjener, jeg skal kunne dra på ferietur helt alene med mine to øyenstener uten å være avhengig av å ha med noen til å kjøre og hjelpe meg, jeg skal kunne gi venner og familie hjelp og støtte når de trenger det og bare være tilstede i livet mitt igjen 🙂 🙂 Og ikke minst, jeg skal tilbake til min herlige jobb etterhvert…
    Jeg vet veien kan bli litt lang og med noen hindringer, man vil jo så gjerne gjøre alt med en gang 🙂 🙂 Men nå har jeg lært meg til å lytte til kroppen og ta de grepene jeg trenger å ta for å ikke ramle ned igjen… Men har jo følelsen av at man hele tiden balanserer på en knivsegg…
    Er så godt å lese om andre som er i samme prosess og det gir styrke og pågangsmot til å kjempe videre (bare ikke kjempe for hardt 🙂 🙂 )

    Så takk for at du skriver så levende og godt om prosessen din!!! Det hjelper meg ihvertfall!!!!

    Klemmer Mona!!!

  8. Rutt 06.09.09, kl. 14:45

    Hei Mona!
    Syntes det er imponerende at du finner styrke du ikke visste at du hadde i denne tøffe situasjonen! At du klarer å se det positive ved å bli selvstendig, feks at du er i ferd med å finne tilbake til deg selv og at du skal kunne dra på ferie med barna alene, og ikke være avhengig av andre! Det er en god ting å være selvstendig :-)!!
    Jeg gleder meg også til å kjenne den frihetsfølelsen man får når man ikke er avhengig av hjelp til alt.
    Så bra at De Meirleir mener at du har gode utsikter til å bli helt frisk:-)! Håper du får behandlingsplanen, resepter osv snart! Men som du skriver så er det viktig og ikke stresse! Det er en veeldig stor utfordring, man vil jo at alt helst skulle skjedd i går.. Det er jo ikke så rart vi blir litt ivrige -endelig får vi noen svar på det vi har gått og kjent har vært feil halve livet, og til_og_med behandling :-)!!
    Masse lykke til Mona!! Jeg gleder meg til å høre hvordan det går med deg videre 🙂
    Klem Rutt

  9. anettesylvia 06.09.09, kl. 19:46

    De er gull verdt, de mennene våre!
    Jeg håper og tror at vi gir dem all den kjærligheten de fortjener, og så blir det vår tur til å gi jernet når vi er friske igjen.

    Klem.

    • Rutt 06.09.09, kl. 20:34

      De er virkelig gull verdt! Og være gift med en kronisk syk, og i tillegg støtte 100% er ikke for hvem_som_helst! Vi kan alle glede oss til vi blir friske 🙂
      Klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: