Rutts tankespinn og ME-nyheter

Det meste av det siste innen biomedisinsk forskning på ME

Phu!!

I natt sov jeg lite. Sovnet ca kl 0300 og våknet kl 0400. Etter dette lå jeg bare å duppet av, drømte forferdelig og sto opp og følte meg elendig. Etter frokost og dusj begynte den velkjente dunkingen ved tinningen som alltid etterføles av synsforstyrrelser og et kjempe smell i pannen – migrene. Feberfølelse, influensasymptomer og potetmelshode. Ok, det var dette jeg fryktet – bedringen de siste ukene har skyldes placeboeffekt og nå var den moroa over! Klump i magen og mentale forbredelser til sengeleie. Et par timer senere venter jeg fremdeles på at migrenen skal bryte fullt ut og at feber og influensasymptomene skal tvinge meg i seng. I steden kjenner jeg at hodepinen letter og at vri_opp_vaskeklutgrepet begynner å slippe på kroppen min. I ettermiddag har jeg laget middag, tørket litt støv og vært utenfor å vannet blomster. Det virker som om jeg slipper den store nedturen..! Jeg ser nå at den siste uken har vært kjørt på høygir. Det er uhyre vanskelig å bremse når man endelig har litt å gå på. Jeg har vært i butikker, kjørt barn til fritidsaktiviteter, renset sofaen, har t.o.m møtt venninner på cafe. Jeg har også startet med å introdusere noen matvarer igjen etter dietten, kanskje kroppen ikke var helt klar for dette? Bremsene er ihvertfall satt på, de kjempe gode olivene er satt innerst i kjøleskapet og jeg krysser alle fingre og tær for at jeg slipper et dypdykk!

22 responses to “Phu!!

  1. lars 25.09.09, kl. 19:55

    jeg krysser alt jeg har for deg og håper du opplever at du får fortsette bedringen og slipper noen nedtur. jeg vet hvor inderlig vanskelig det er å holde igjen når man føler seg bedre…jeg tror man må ha sykdommen selv for å forstå det der ordentlig…

    • Rutt 25.09.09, kl. 20:57

      Hei Lars!
      Koselig å se deg! Jeg tror også at man må ha opplevd at «alt» blir tatt fra en, det intense savnet, for at man skal forstå dette. Det er nesten som det er verdt å få nedturen, bare man får oppleve bittelitt av alt man har savnet en liten stund.
      Håper du har gode dager!
      Klem

  2. anne 25.09.09, kl. 20:03

    sikkert superlurt å holde igjen ja, men enkelt kan det umulig være. Jeg kjenner igjen følelsen.
    Spesielt det derre med at man får en forsinket reaksjon flere dager etterpå er vrient å huske på mens man holder på med noe skøy.

    Men godt du slapp med skrekken denne gangen, også håper vi på langsiktig og vakker formstigning 😀

    • Rutt 25.09.09, kl. 21:05

      Hei Anne!
      Det er akkurat dette at reaksjonen kommer såpass lenge etter aktiviteten som gjør det så vanskelig! Jeg merker jeg prøver å skynde meg så jeg skal rekke å gjøre mest mulig.. Skal gjøre mitt aller beste for å sette på bremsene litt, kanskje greit at jeg fikk denne erfaringen nå.
      Er du i gang med prøvetaking nå, Anne?
      Klem

      • anne 26.09.09, kl. 15:17

        jepp, nå er jeg i gang 🙂 Også tok jeg en sjefsavgjørelse på å slutte med creon 25000 som jeg har tatt i seks uker (foreskrevet av annen lege). Magen har vært spektakulært elendig i det siste, og stadig i forværring, og det kan være at Creon er den skyldige… Kjenner ingen forskjell så langt, men håper håper 😉

        • Rutt 26.09.09, kl. 15:40

          Gratulerer med å være igang!! Dette blir spennende!
          Sikkert lurt å slutte med Creon hvis du ble værre etter å ha startet med dem. Jeg har fått combizym foreskrevet av De Meirleir, og jeg har inntrykk av at det er relativt vanlig å få et_eller_annet slag av fordøyelsesenzymer. Det er sikkert her, som med det meste viktig å få eksakt den rette typen. Feks får man ofte beskjed av legen om å bare ta hvilketsomhelst tilskudd av probiotika/melkesyre. De Meirleir er meget nøye på å gi rett type, hvis man tar feil gjør det bare vondt værre.
          Jeg krysser fingrene, Anne!
          Klem

  3. Funkster 26.09.09, kl. 08:49

    Heisann 🙂

    Følger deg på bloggen fra sofaen min, og synes det er spennende å høre om fremgangen din.

    Er selv under utredning med foreløpig diagnose Postviralt utmattelsessyndrom fra fastlegen min (satt i fjor sommer).

    Har merket sykdommen siden i mars 2008, men vil ikke si at jeg er hardt rammet. De siste månedene har det dessverre øket på med symptomer, og her er kortversjonen:

    Mars 2008 – første merkbare symptomer:
    – Halsonde (lymfe)
    – Lettere feber (frysninger over lengre tid, deretter korte milde ”hetetokter”)
    – Utmattelse/sakte motorikk/våkner uten å være uthvilt
    – Muskelsmerter
    – Leddsmerter
    – Slim i lungene
    – Betennelsesfølelse

    Kom meg etter noen måneder uten å skjønne hva dette kunne være.
    God periode januar til mars 2009 med mye trening (6-9 ganger per uke).

    Fra april 2009 til dd har symptomene over kommet tilbake, samt at følgende har kommet i tillegg:
    – Allergisymptomer (våren 2009) – testet hos fastlege uten å kunne påvise allergi
    – Langvarig influensafølelse/betennelse i kroppen
    – Treg mage (3-4 dager mellom hver avføring)
    – Heshet i stemmen
    – Mørk urin
    – Sakte motorikk
    – Økende grad og hyppighet av ”eksploderende” hodepine (har ikke tidligere i livet hatt hodepine – Paracet/Ibux hjelper ikke)
    – Konsentrasjonsvansker/blir fort sliten i sosiale settinger (har vært en meget sosial person hele livet, bortsett fra siste 18 månedene)
    o finner ikke ordene
    o økende grad av lydsensitivitet
    o økende grad av lyssensitivitet
    – Søvnforstyrrelse (sovner tidlig, og våkner etter 2-3 timer, og deretter søvnløs resten av natta) – ikke hatt søvnproblemer tidligere i livet

    Er under utredning hos fastlege, og følgende har blitt testet siste 18 måneder:
    – 2 runder med full pakke blodprøver (første gang våren 2008 og deretter sensommeren 2009)
    – Røntgen av lungene sommeren 2008
    – Allergitest våren 2009
    – MR september 2009

    Jeg har alltid vært en ernergisk person som har levd et meget hektisk og stresset liv. De siste 10-15 årene med svært mye arbeid innen business.

    Har det siste året avsluttet alle konsulentoppdrag, styreverv og andre forretningsforhold fordi jeg ikke har maktet med det. Livet er snudd helt opp/ned.

    Jeg følger nå utredningsløpet til fastlegen min, men er ikke helt sikker på hvor det sporet ender (kun diagnose og ingen forslag til behandling?).

    Jeg har derfor satt meg på venteliste på Lillestrøm Helseklinikk. Har skjønt at behandlingen der av noen sees på som kontroversiell, men synes ikke jeg har noe valg.

    Jeg forsøker å tilnærme meg en kompleks problemstilling så metodisk riktig som jeg kan, og forsøker å være ydmyk for at dette er vanskelig greier, og at det ikke alltid er lett for omgivelsene mine å forholde seg til hele greia. Men jeg er en utålmodig og nysgjerrig person som tidligere har hatt nærmest en uendelig mengde energi til å kaste meg på nye utfordringer.

    Å miste all energi og få et raus av symptomer og plager, gjør jo at det blir en litt sær måte å leve livet på. Sekundært tærer det på psyken/humøret, men jeg føler meg ikke deprimert. Jeg vil opp av sofaen, ut på trening, tilbake til mitt gamle liv med en interessant jobb og ta del i livets sosiale gleder.

    Jeg har fattet spesiell interesse for arbeidet til Prof. de Meirleir, og har opplevd å føle meg forgiftet i de dårligste periodene. Opplever økt aktivitet i magen, og det kommer H2S ut av kroppen (med både lukt og lyd), men jeg tror ikke at tarmen min er lekk hele tiden (leaky gut). Derfor opplever «forgiftningen» bare i perioder, og da blir jeg sengeliggende med kraftig hodepine, influensasymptomer (legg/musklersmerter), lyd og lyssensitivitet, lukt og smakt forsvinner, hes stemme og jeg tar til meg svært lite mat. Føles nærmest som å gå i hvilemodus.

    I lange perioder opplever jeg ikke disse symptomene, men bare generell utmattelse, lav temperatur/frysninger (ligger på sofa med superundertøy under pledd), lettere muskel/leddsmerter, lett hodepine. Har lav hvilepuls, men får raskt stigning til hurtig puls når jeg går opp 10 trinn i trappa etter å ha vært ute med søpla. I disse periodene stjeler jeg hvile hele tiden, og legger meg ned så fort jeg kan.

    Har derfor fattet interesse for arbeidet til Dr. Myhill med flere, og finner disse to ferske artiklene meget interessante:

    http://www.drmyhill.co.uk/article.cfm?id=381
    http://www.drmyhill.co.uk/article.cfm?id=452

    Her kobles jo teoriene til de Meirleir (H2S mm) sammen med teoriene rundt mitokondriell dysfunksjon (kroppens manglende evne til å produsere tilstrekkelig med energi i cellene).

    Hvis det ikke er for mye å be om, ønsker jeg gjerne å vite hva du synes om måten jeg tilnærmer meg dette på, og eventuelt om du har synspunkt på årsak/virkning til sykdommen ut fra ditt ståsted/dine erfaringer?

    Beste hilsner

    Funkster

    PS! Min sønn på 19 år fikk utbrudd av kyssesyke i mars 2008 (vi bor på forskjellig kant av landet), og har ikke vært i særlig form siden da, men har fungert. Han ba sin mor om time hos lege i forrige uke, og legen fant en hvilepuls på 42 (han trener ikke og røyker dessverre), samt svært høye blodverdier. Legen tok dette på alvor, og arbeider slik jeg har skjønt det ut fra en hypotese om at han har fått postviralt utmattelsessyndrom etter kyssesyken, og kjører nå utredning med kardiolog, bakterielle prøver, røntgen av nyrene mm.

    Ser du noen sammenheng?

    • Rutt 26.09.09, kl. 14:43

      Hei Funkster!
      Takk for grundig og interessant kommentar! Jeg kjenner meg igjen mye av det du beskriver. Når jeg kjente sykdommen første gang kom det som kastet på meg. Jeg følte meg frisk i øyeblikket før, og sykere enn jeg noen gang hadde vært øyeblikket etter. Jeg dro hjem fra jobb og ble liggende i 2 uker med det jeg trodde var influensa. Jeg har ikke blitt frisk etter dette, men har også hatt gode perioder hvor jeg har trent mye. Det er jo det man tror man må gjøre for å få tilbake energien og helsen..Ble du plutselig syk i mars 2008, eller hadde du et mer snikende forløp?
      Alle symptomene du beskriver er jo typiske. Jeg kjenner igjen mye, men har også mye nevrologiske symptomer (mister ting jeg holder, kroppsdeler dovner bort og prikker, tinitus osv). De Meirleir diagnostiserer ikke på symptomer, men kun etter resultater av grundige analyser av bla blod, pust, urin, avføring, spytt, gastroskopi m.m. Norske leger finner som regel ingenting ofte pga for dårlig testapparat og man får en diagnose basert på ekskludering av andre diagnoser og fordi man har et sett med passende symptomer. Behandling kan nok sees på som kontroversiell, fordi vi ikke finner tilsvarende behandling i Norge. Testene er derimot ikke kontroversielle og De Meirleir behandler kun det han finner her. Virus blir behandlet med anti-viral, infeksjoner med antibiotika, magesår med magesårmedisin osv. Min fastlege har satt seg inn i hans arbeid og omtaler dette som «medisin og vitenskap på skyhøyt nivå». Hun er også imponert over kombinasjonen av skolemedisinsk medisinering og bruk av komplimentær medisin som feks Chlorella(for bedre avgiftning) og aminosyrer(bla for å styrke cellefunksjonene).
      De Meirleir har stort fokus både i forskningen og behandlingen på dette med forgiftningstilstander. Dette mye pga hans studier av de sykeste pasientene. Han mener at den tilstanden de er i (tåler ikke lyd, lys, berøring, total kognitiv svikt, 24t sengeliggende) gir klare tegn på en forgiftningstilstand. Dette er grunden til at han begynte å forske på dette, og hvor han nå har publisert forskningen rundt H2S. Du har sikkert hørt om urin-testen du kan ta, som gir en indikasjon på om du har en magetilstand som fører til økt H2S produksjon. Hvis du trenger info om hvor denne kan kjøpes, bare si ifra. Det er ikke et diagnostiseringsverktøy, men kan gi en indikasjon på hvor skoen trykker. Jeg kjenner ikke forskningen til dr.Myhill, men vet at De Meirleir også er opptatt av at den mitokondrielle funksjonen blir påvirket av H2S, så det kan jo virke som de er enig i mye.
      De Meirleir mener at for meg så er grund-årsaken til sykdommen sterk lactose-intoleranse. Jeg har sannsynligvis hatt dette fra fødsel. Den veldig enkle versjonen er at dette har satt tarmen i alvorlig dysbiose og lekk tarm som igjen har ført til overaktivisert immunforsvar og stor produksjon av H2S. Dette har gitt infeksjoner, virus, forgiftninger(har bla fått påvist en kraftig kvikksølvforgiftning) gode «leveforhold» og kroppen har blitt sykere og sykere, til jeg fikk «influensaen». Jeg hanglet meg gjennom to år, til jeg fikk en totalkollaps for ca 1 år siden. Årsake/virkning er individuelt, dette er det kun grundige tester som kan si noe om. De Meirleir mener at ME er en konstruert diagnose og at pasientene er en stor heterogen gruppe og må behandles deretter. Han har imdilertid funnet endel fellesnevnere.
      For meg høres det ut som du har en meget fornuftig tilnærming til dette. Du forteller at du har hatt et aktivt liv ifh til jobb, trening og sosiale aktiviteter, og jeg forsår det slik at du selv tror at du har en fysiologisk feil i kroppen som forårsaker sykdommen. Det er ingen, meg bekjent, som tilbyr en så grundig, individuell utredning/testing som De Meirleir og hans team (bla Lillestrøm Helseklinikk). I det norske helsevesen er det generelt dessverre ikke mye velvilje, hjelp eller kompetanse når det kommer til denne sykdommen, slik at utredningen vil jeg definitivt anbefale deg! Så kan du jo i samarbeid med fastlege og lege på Lillestrøm vurdere hva som vil være konstruktiv behandling basert på testresultatene dine.
      Mange i ME-sekken har jo også psykosomatisk problematikk. Noen er kraftig utbrendte, deperimerte o.l. Ut fra det du skriver syntes ikke jeg at det virker som du har en slik profil. Du skriver at du venter på å kunne komme tilbake i jobb, vil være med på sosiale gleder, trene osv.
      Tristhet, frustrasjon som sekundær plage tror jeg vi alle kjenner godt til, samtidig som vi vet at dette ikke er årsaken til sykdommen.
      De Meirleir driver en stor klinikk i Belgia, Brussel. Du har kanskje lest om mitt besøk der. Jeg var der i 2 1/2 dag og fikk tatt alle prøver og undersøkelser, så utredningen er mye mer effektiv der enn hva den er på Lillestrøm foreløpig. Man må selvsagt ha helse til å gjennomføre en reise dit..
      Det finnes også et forum http://www.me-behandling.com hvor du kan finne mye nyttig informasjon. Vi begynner å bli mange som er under denne behandlingen i Norge.
      Dette ble et langt svar, Funkster.
      Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til på vegen mot å bli frisk!
      Hjertelig velkommen tilbake til bloggen når du lyst, både å lese og kommentere 🙂
      Klem Rutt

      • Funkster 26.09.09, kl. 23:01

        Heisann Rutt!

        Tusen takk for at du tar deg tid til et så grundig svar, og deler dine erfaringer.

        Jeg merket de første symptomene i mars 2008 med halsonde. Ble gradvis mer slapp/utmattet utover våren og sommeren, og fastlegen satte en foreløpig diagnose etter 3 legebesøk hvor alle vanlige boldprøver viste fine verdier. Jeg forstod ikke/eller ville ikke forholde meg til et «syndrom», og trodde at det ville gå over av seg selv, noe det for så vidt gjorde ved at jeg ble bedre utover høsten.

        De siste 5 månedene har det øket på med flere og sterkere symptomer, og det er de siste å månedene jeg har skjønt at det faktisk kan være en kronisk utmattelsessykdom av ett eller annet slag, så mye av erfaringene er ferske for meg.

        Jeg har tatt urintesten denne uken, og valgte å ta en blindtest hvor en venn også tok prøven samtidig. Jeg fikk ikke noe særlig utslag, og jeg ble ikke noe klokere av denne testen. Faktisk fikk min venn hurtigere mørk farge. Inntil videre vektlegger jeg ikke denne testen så mye, men tror fortsatt at jeg har noe som ligner en «forgiftning» når de tøffeste nedturene står på.

        Jeg er helt overbevist om at dette er en fysiologisk sykdom, og at det for min del har lite eller ingenting med psyken å gjøre. Jeg kan dog merke at jeg er blitt nærtagende overfor venner og familie som har mange slags oppfatninger/myter om sykdom generelt, og denne spesielt. Har en følelse av å bli misforstått av omgivelsene. Så det kan nok hende at jeg har noen kognitive/følelsesmessige endringer i hjernen. MR vil kanskje kunne gi noen svar i så måte. Ellers føler jeg bare fortvilelse over egen situasjon, men har ikke mistet motet, og satser på å finne svarene, og få tilbake en bedre livskvalitet.

        Har bestemt meg for å gjennomføre utredning på Lillestrøm Helseklinikk, og så håper jeg at jeg er så moderat rammet at behandlingsopplegget ikke trenger å være så omfattende.

        Takk igjen for dine svar.

        Skal følge deg på bloggen fremover, og ønsker deg lykke til med bedringen :).

        Beste hilsener
        Funkster

        • Rutt 27.09.09, kl. 09:25

          Jeg vet det er flere som ikke har fått særlig utslag på urin-testen, men alikevel er under behandling hos De Meirleir/Lillestrøm. Man må ha de spesifike magebakteriene for å få utslaget, og får man utslag har man kun en indikasjon på hvor man kan begynne å nøste opp. Uansett må man testes og utredes grundig, og blir kun behandlet etter konkrete funn.
          Både du og jeg har heldigvis ikke vært syke så lenge, mange er jo totalt sengliggende/pleietrengende i 10år, så vi har prognosene på vår side :-).
          Som du kanskje har lest her så har jeg vært meget frustrert og fortvilet over manglende forståelse fra helsevesen, venner og familie. Også fordi jeg ikke hadde noen svar, noe konkret å forholde meg til. Kun en diagnose om en utmattelsestilstand som mye ble forklart som en psykisk reaksjon, noe jeg bare ikke klarte å forstå. Etter at jeg har fått konkrete resultater fra blodprøver, gastroskopi osv. bryr jeg meg ikke. Jeg vet nå hva som er feil med meg! Hvis noen velger å trekke det i tvil – ta det med legene, spesialistene som har utført testene, analysert dem og forstått dem!
          Jeg ønsker deg all lykke til, Funkster! Håper du stikker innom snart, og deler dine erfaringer etterhvert 🙂
          Ha en fin Søndag!
          Klem

  4. hopeful 26.09.09, kl. 10:07

    Leit med nedturen din, men godt at den (forhåpentligvis) stanset opp. Forstår at det må være kjempevanskelig å bremse når du merker framgang. En vanskelig balansegang mellom fornuft og følelser. Det er jo så mye man ønsker å ta igjen når man har levd på sparebluss så lenge. Vær nå flink å hvile og bygg deg opp igjen! Du kommer snart tilbake med full styrke der du var,vet du – om ikke enda bedre. Nå er du en erfaring rikere,Rutt! Ønsker deg alt godt!

    mvh. hopeful

    • Rutt 26.09.09, kl. 14:53

      Hei hopeful!
      Ja, nedturen stanset opp! I dag er kroppen tilbake der den var, og jeg har hatt en fantastisk dag 🙂
      Jeg tror den lille antydningen til nedtur kommer av for høyt aktivitetsnivå. Nå blir utfordringen og disiplinert hvile og begrense aktivitetene. Ikke det jeg har lyst til, jeg er så lei av denne hvilingen, men skjønner at jeg må det.
      Hvordan er det med deg nå, hopeful? Jeg har tenkt på deg og håper at innkjøring av medisiner begynner å gå litt lettere!
      Jeg heier på deg!!
      Klem

  5. Rosa 26.09.09, kl. 14:41

    Leit med nedturer, men håper de blir kortere og lettere og at fremgangen fortsetter;)
    Godhelg-klem

    • Rutt 26.09.09, kl. 14:59

      Hei Rosa!
      Så koselig å se deg :-)!
      Denne nedturen (jeg kan nesten ikke kalle det en nedtur, bare en liten dupp ;-)) gikk fort over. Jeg tar det som et tegn på at kroppen faktisk fungerer bedre nå. Når man har hatt et for stort aktivitetsnivå, er jo nedturene som oftes store og lange.
      Håper du har en deilig høst-helg, Rosa!
      Klem

  6. hopeful 26.09.09, kl. 16:32

    Godt å høre at formen er tilbake. Som du vet har jeg fått en kraftig tilbakegang etter oppstart av medikamenter. Jeg er nå i 4.uke med medisinering. Selv om jeg trodde jeg var forberedt på en evnt. tilbakegang, så synes jeg dette er skikkelig tøfft og vanskelig. En ting er økte smerter,slitenhet,hodepine og hjernetåke, men det verste er at lydfølsomheten nå er svært ille. Tidligere kunne jeg være sammen med barna mine noen halvtimer daglig (riktignok med ørepropper),men nå er klarer jeg enda mindre samvær. Blir noe deppa,merker jeg. Meirleir fortalte at en evnt. tilbakegang kunne vare fra 3 uker til 3 mnd. Jeg har da satset full pott på at jeg er innenfor noen-få-uker-varianten. Men,jeg har da fått ruslet meg en liten høsttur i NYDELIG høstvær – en av mine små gledesstunder idag.
    God helg til deg også!

    mvh. hopeful

    • Rutt 26.09.09, kl. 17:18

      Dette skjønner jeg er tøft, hopeful! Vi har gått og ventet så lenge på å komme igang med behandling, og selv om man vet at man kan få en tilbakegang, har man jo håpet om å slippe.. Lydømfindtlighet gjør en så isolert, spesielt ifh til barna, og det er vondt. Jeg bare håper inderlig at det snart skal snu og at du skal få ta et godt skritt i riktig retning. Selv om det tar litt tid, vil det snu snart!!
      Jeg tenker på deg og ønsker deg alt godt, hopeful!!
      Klem

  7. mariannesside 26.09.09, kl. 17:50

    Hei og god kveld.
    Huff tenkte jeg når jeg begynte å lese innlegget ditt….
    Jeg kjenner igjen nedturen etter å ha vært i fin form lenge.
    Men når jeg leser videre at du faktisk orker å gjøre litt så kort tid etter, ja da er det håp!! Du er på rett vei helt klart ❤
    Klem
    M

    • Rutt 26.09.09, kl. 18:31

      Hei Marianne!
      Ja, takk og pris ble det ikke en nedtur, bare en liten dupp. I dag har formen vært bra igjen, og det er veldig positivt. Det viser at jeg har mer å gå på :-).
      Håper du har en fin helg, og får kost deg med hundene i det fine været!
      Klem

  8. Tussaluso 28.09.09, kl. 09:04

    Pyha.. Godt det gikk bra 🙂
    Vet så altfor godt hvor vanskelig det er å holde igjen når det går fremover. Og det blir lett sånn når vi bare har «prøve og feile»-metoden for å finne ut hvor mye vi tåler. Men det er også et kjempegodt tegn at det ikke ble skikkelig krasj selv om du kjente at det var noe i gjære. Strålende!

  9. Rutt 28.09.09, kl. 09:39

    Hei Tussaluso!
    Det er vanskelig, og man må kan ikke annet enn å prøve seg frem. Vanligvis har det tatt ulidelig lang tid å komme seg igjen etter perioder med for mye aktivitet, så dette er helt klart en stor positiv utvikling 🙂
    Håper du fortsatt har gode dager, Tussaluso!!
    Klem

  10. Tussaluso 28.09.09, kl. 09:54

    Her går det fortsatt godt. Nyter hver dag til fulle. Er det noe jeg har lært de siste årene så er det å se og sette pris på alt som er positivt. Ikke visste jeg at man kunne bli så lykkelig av å ikke ha vondt noe sted eller av å kunne henge opp tøy uten å få kneskjelv 😉
    Klem til deg også.

    • Rutt 28.09.09, kl. 10:25

      Nå ble jeg glad, det var kjempe hyggelig å høre :-)!
      Jeg hadde heller aldri trodd jeg skulle kjenne en så stor glede over å kunne skrelle poteter, vaske badet eller å gå ut med søppla. Vi kommer til å få mange glade dager fremover nå 🙂
      Ha en strålende dag!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: