Rutts tankespinn og ME-nyheter

Det meste av det siste innen biomedisinsk forskning på ME

Forskere har funnet egnet musetype for utvikling av vaksine/medikamenter for sykdom relatert til XMRV

I følge en publisering i PubMed.gov er ikke standard laboratoriemus egnet for forskning på XMRV fordi de mangler XPR1 reseptor. Derimot viser Gairdner (paharimus), en type spissmus uttrykk for funksjonelle XPR1. Så ved å infisere paharimus med XMRV fikk forskerne data som støtter at Paharimus kan brukes  som modell for å forske frem større forståelse av XMRV, og at de kan brukes som en plattform for vaksine- og medikamentutvikling mot dette potensielle menneskelige patogenet.

Les artikkelen HER

11 responses to “Forskere har funnet egnet musetype for utvikling av vaksine/medikamenter for sykdom relatert til XMRV

  1. Pling 20.11.10, kl. 17:10

    Bionor Pharma. et norskt selskap, fortsetter med utvikling av HIVvaksine. Kanskje vi kan få noen av dem til å gå og høre på Mikovits?
    http://www.bionorpharma.com/Vaccines.9UFRzK58.ips
    http://www.forskning.no/artikler/2010/november/270859

  2. Inger Johanne 20.11.10, kl. 18:13

    Det som var skummelt med denne artikkelen var at de fant viruset i hjernen. Og med tanke på blod hjerne barrieren kan det kanskje bli en utfordring å finne og å designe et legemiddel.

  3. mhj 21.11.10, kl. 12:41

    Her er abstraket fra Workshopen i sin helhet:
    ————————————–
    Abstract: O_03

    Therapeutics/ Vaccine (animal models)

    Wild-derived mouse (Mus
    pahari) as a small animal model
    for XMRV infection

    Y. Ikeda1, T. Sakuma1, J.M. Tonne1, S. Ohmine1

    1Mayo Clinic, Molecular Medicine, Rochester, USA

    Introductions: A novel human
    gammaretrovirus, xenotropic murine leukemia
    virus-related virus (XMRV), has been identified
    in patients with prostate cancer and chronic
    fatigue syndromes. However, the etiological link
    and the mode of transmission remain to be
    determined. For better understanding the XMRV
    transmission, tissue tropism and pathogenicity,
    the development of a small animal model for
    XMRV infection is crucial. Although standard
    laboratory mice have provided important small
    animal model systems for many human
    diseases, they cannot support XMRV infection
    due to the lack of a functional receptor.
    Previously, Dr. Kozak and colleagues have
    demonstrated that XMRV can use Xpr1p from
    Gairdner’s Shrew-mouse (Mus pahari) for
    infection. In this study, we examined whether
    Mus pahari can support XMRV replication in vitro
    and in vivo.

    Materials and methods: Mus pahari mice were
    purchased from Jackson laboratories. Cell-free
    XMRVs were harvested from a prostate cancer
    cell line 22Rv1 and from 293T cells transfected
    with an infectious molecular clone pVP62 (kindly
    provided by Dr. Silverman).

    Results: When infected with a XMRV Env-
    pseudotyped, GFP-expressing retroviral vector,
    primary Mus pahari fibroblast cells were
    efficiently transduced to express GFP,
    confirming the expression of a functional XMRV
    receptor in this wild mouse species. Upon
    infection with cell-free XMRV, primary fibroblasts
    expressed XMRV proteins and produced cell-
    free virions, indicating that Mus pahari cells
    support early and late phases of XMRV
    replication. In vivo XMRV infection study showed
    a single XMRV injection induced high levels of
    XMRV neutralizing antibodies after 2 weeks
    injection. Western blotting revealed the presence
    of XMRV Env- and Gag-specific antibodies in
    plasma at 2 and 8 weeks post infection,
    respectively. XMRV proviral DNA was frequently
    detected in spleen, blood and brain, suggesting
    that XMRV is lympho- and neuro-tropic in Mus
    pahari. Notable G-to-A hypermutations in the
    viral sequences isolated from spleen suggested
    the possible role of innate restriction factor
    APOBEC3 in restricting XMRV replication in
    vivo. Except for panleukopenia in a subset of
    XMRV-infected mice, no notable clinical signs or
    pathological changes were observed in our
    short-term infection study for up to 2 months.

    Conclusions: Mus pahari can support XMRV
    replication in vitro and in vivo. Mus pahari may
    be used to study the possible pathogenesis of
    XMRV, to address the mode of XMRV
    transmission, or to evaluate the efficacy of
    antiviral interventions.

    ——————————————-
    Hmmm det som står ut fra denne abstraket er at XMRV kan infisere ville stammer av mus, men altså ikke lab-mus….. da er det også ett spørsmål som kommer ang. hvilke andre ville muse-arter som lar seg infisere av XMRV….

    Grnnen er at klassifiseringen som Xenotrofisk, faktisk baserer seg på at den ikke lenger kan infisere mus, men andre arter i motsetting til polytropiske varianten….

    😉 hmmmm… noe skurrer her???!!!!

  4. mhj 21.11.10, kl. 12:57

    Abstrakt fra workshopen som går på reseptoren XpR1:
    ——————————————————————–
    Abstract: O_05

    Host restriction factors

    Evolution and species
    distribution of functional and
    sequence variants of the
    mammalian XPR1 receptor for
    XMRV and mouse xenotropic
    gammaretroviruses

    C. Kozak1, Y. Yan1, Q. Liu1, C. Martin1, K. Wollenberg2, A.
    Buckler-White1

    1NIAID, Laboratory of Molecular Microbiology, Bethesda,
    USA ;2NIAID, Office of Cyber Infrastructure and
    Computational Biology, Bethesda, USA

    Introduction: Genetic conflicts between
    retroviruses and their receptors result in the
    evolution of novel host restrictions on entry and
    novel virus envelope variants. The
    xenotropic/polytropic mouse leukemia viruses
    (X/P-MLVs) rely on the XPR1 cell surface
    receptor for entry into host cells. In this study, we
    examined the evolution of Xpr1 in rodent species
    and the co-evolution of Xpr1 and X/P-MLVs in
    Mus species, and we extended this functional
    and sequence analysis to nonrodent species to
    uncover additional determinants for virus entry
    and to identify entry restrictions that may
    modulate trans-species transmissions.

    Materials & methods: We screened rodents
    and other mammals for Xpr1 sequence variation
    and for susceptibility to 7 X/P-MLVs we
    previously determined to have 6 distinct tropisms
    in rodent cells (Retrovirology 6:87,2009). The
    X/P-MLVs included 2 X-MLVs, 2 P-MLVs, 2 wild
    mouse isolates and the human-derived XMRV.
    Mammals selected for analysis include species
    that serve as pets, farm animals, primates and
    other zoo animals. Residues contributing to host
    range restrictions were identified by site-specific
    mutagenesis and by phylogenetic analysis of
    Xpr1 sequence variants for positive selection
    using the PAML suite of programs.

    Results: Among cells of mammalian species, we
    identified 10 distinct phenotypes distinguished by
    resistance to different X/P-MLVs; these include
    the 4 known Xpr1 variants in Mus and a novel
    5th Xpr1 found in M. molossinus and M.
    musculus that is highly restrictive. We describe
    the geographic and species distribution of the 5
    functional Xpr1 variants in Mus and their
    evolutionary association with endogenous X/P-
    MLVs. All non-Mus mammals tested are
    susceptible to mouse-derived X-MLVs, but some
    are resistant to P-MLVs or wild mouse X/P-
    MLVs, and two species are uniquely resistant to
    the human-derived XMRV. Mutational analysis
    identified 6 specific residues important for mouse
    X/P-MLV entry and demonstrated that XMRV
    relies on X-MLV entry determinants but uniquely
    requires at least one additional residue.

    Phylogenetic sequence analysis of the two
    extracellular loops (ECLs) critical for virus entry
    demonstrated that the rodent Xpr1 is under
    positive selection, indicative of the diversifying
    selection that can mark antagonistic host-
    pathogen interactions; one of the two ECL3
    residues under strong positive selection is critical
    for virus entry. The ECL4 sequence is
    hypervariable, but contains 3 nonvariant
    residues; mutation of these residues does not
    affect virus infectivity indicating that the
    evolutionary constraint on these 3 residues is
    unrelated to receptor function. All tested
    mammalian cells carry functional Xpr1 receptors
    suggesting that ECL4 can sustain significant
    hypervariability without losing receptor function.
    Interestingly, the 3 virus-restrictive Xpr1 variants
    in MLV-infected mouse species show an unusual
    pattern of variation; these species uniquely carry
    different deletions in ECL4 suggesting that loop
    size may be important for receptor function.

    Conclusions: The XPR1 receptor is highly
    polymorphic, and although all mammals carry
    functional receptors, these differ in their ability to
    restrict the various human or mouse derived
    viruses due to sequence substitutions or
    deletions in the two ECLs that carry receptor
    determinants. These findings illuminate the
    evolution of these gammaretroviruses, their co-
    evolution with host cell receptors, and their
    transmission to other species.

    —————————————————-

    😉 hmmmm….tolkning av denne trenger litt mer ettersyn…..ehhh

    • Rutt 21.11.10, kl. 13:09

      OJ, her trengs det litt mer ettersyn og tid for tolkning, ja 😉

      Tusen takk for spennende lektyre, mhj! Vi får ta det litt etter litt 🙂

  5. Saturnin 21.11.10, kl. 13:37

    Her er det snakk om en helt spesifikk laboratoriemus som de vurderer å bruke som model for XMRV forskning fordi akkurat denne stammen viser seg å ikke bare ha den spesifike XMRV reseptoren, XPR1, men at den også er i funsksjon. Denne musetypen er egentlig ikke lenger en villmus, men faktisk utviklet som labmus, med søsken-søsken pariinger ovar mange generasjoner. Har sin opprinnelse fra villmus (wild-derived mouse) i ett område av India,Tailand, china m.m. Funnet viser at denne muse typen er en mulig kandidat for videre forskning på XMRV, i såkalte in vivo forsøk (i motetning til celler i en skål). Så denne musen har helt sikkert mange særegnheter som gjør at den brukes i forsøk – en av disse er at den har en aktiv XPR1 reseptor. KDM nevnte denne reseptoren, nå i Trondheim – at vi har den på alle cellene våre og derfor kan teoretisk alle bli smittet og at reseptoren er et potensielt mål for behandling vha blokkering, men at det også kan føre til bivirkninger. Han nevnte ikke hvilke andre roller reseptoren har og det kjenner jeg ikke til. men det er klart at det er andre mekanismer knyttet til den enn bare å være «inngangsport for XMRV virus».
    Derfor, bra de har funnet en musemodell for forskning på denne reseptoren, tenker jeg, da 😉

    • Saturnin 21.11.10, kl. 13:44

      Den skulle jo engentlig komme som en kommentar litt høyere oppe, svar til abstract 03, men det skjønner dere sikkert 🙂

      • mhj 21.11.10, kl. 15:40

        he-he enda godt 😉 æ har næmlig dissikert labmus, ikke bare en gang!!!!!

        ….. så der forvant den smittekilden!!!!!

        Å kontaminerings-fantasiene til skeptikere……….

  6. Saturnin 21.11.10, kl. 17:47

    Æ og har en del museliv++ på samvittigheten, huff-og huff

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: