Rutts tankespinn og ME-nyheter

Det meste av det siste innen biomedisinsk forskning på ME

Tag Archives: NAV

Jeg er i uføre!!!

Uføretrygd – grusomt ord! To ord som er satt sammen for å beskrive hva du er – uføret og trygdet. I et samfunn hvor arbeidstittel definerer hvem du er og sykdom (og ikke minst ME..)ofte blir sett på som svakhet, er det ikke spesielt hyggelig å skulle være uføretrygdet. Det første man blir spurt om når man møter nye mennesker er «Hva driver du med?». Hva svarer man da? Jeg er uføretrygdet? Jeg ser for meg at de du møter på dette tidspunktet vil begynne å flakke med blikket, få et litt pinlig berørt uttrykk i ansiktet mens assosiasjonene får fritt spillerom : Uføretrygdet = stakkarslig, syklig, svaklig, lat, ressurssvak, arbeidssky, patetisk, skattepengesnylter, lite oppegående, uintelligent. Som ME-syk er man jo vant til og ikke bli tatt på alvor og bli møtt med fordommer. Man må kontinuerlig jobbe med seg selv for å ikke miste selvtillit og selvfølelse. Hvordan bevare seg selv som ME-syk OG uføretrygdet??

Til orientering er jeg i startsfasen av prosessen med NAV nå. Hva som møter meg av tiltak som feks LP, gradert trening osv gjenstår å se…

NAV har ikke tid til meg :-(

Atter en dag hvor jeg rusler forventningsfull til postkassen i håp om å finne en hvit konvolutt med 3 røde bokstaver øverst i venstre hjørnet – NAV, men i likhet med hver dag i flere mnd må jeg nok rusle tomhendt tilbake. Tallet som befinner seg på minussiden av forbrukskontoen blir høyere og høyere, mens jeg venter på at NAV skal finne tid til å behandle min søknaden om rehabiliteringspenger. Heldigvis har vi en sparekonto, men det føles rett og slett kjipt å begynne å spise av den sårt oppsparte pengesummen… I går ringte jeg igjen til min lokale saksbehandler, for å bli videresendt til en lokal forvaltningsavdeling som derfra videresendte meg til en sentral forvaltningsavdeling. Der traff jeg på en dame som lovte meg (igjen) at saken skulle prioriteres, da jeg har vært uten stønad alt for lenge. Den som lever får se….

Har du ME har du garantert et ambivalent forhold til NAV. Takk og pris for at vi bor i et velferdssamfunn hvor man kan få økonomisk støtte i livskriser og sykdom! Problemet oppstår når man får erfare at man faktisk må ha mye kapasitet for at denne velferdsgoden ikke skal bli en stor tilleggsbelastning. «Man må være frisk for å være syk» hører jeg ofte når jeg prater med andre om NAV. Når dette store byråkratiske systemet ikke «går på skinner» er det jammen ikke lett å manøvrere seg frem i hav av regler, skjemaer, søknader og saker. Hverken for saken selv (les:meg eller deg?), eller de som skal behandle dem. Jeg har full forståelse for at det ikke er lett å være saksbehandler eller veileder som personene i andre enden av telefonen/emailen nå har begynt å titulere seg med. Veileder – en som skal lede deg på veien… Jeg fikk først en veileder for sykmelding, så en for rehabilitering, en for attføring, og så enda en ny for attføring, nå har jeg fått en ny for rehabilitering, som igjen har sendt fra seg søknaden for godkjenning til en annen avdeling av NAV. Når jeg får godkjent denne skal jeg starte prosessen for tidsbegrenset ufør – det er bare å begynne å glede seg… Det skal ikke være lett – selvfølgelig skal det ikke være enkelt å få disse stønadene! Det føles bare som et veldig stort fjell å klatre.. Klarer vel det også…